Vipassana erfaringsrapport

For tre uker siden opplevde jeg min første Vipassana Island-meditasjonshelg. Jeg fant ut om det gjennom en venn som deltok den helgen for noen måneder siden. Da jeg tok ham opp, hadde han et veldig glad smil om munnen og jeg kunne ane en dyp fred og stillhet i ham. Da jeg møtte ham igjen kort tid etterpå, fortalte han meg at denne indre tilstanden fortsatte å støtte ham i hans daglige liv. Dette gjorde meg så nysgjerrig (og sjalu) at jeg benyttet neste anledning til å delta den helgen også. Jeg ville finne ut hva som ville skje med meg hvis jeg tilbrakte en hel helg alene på en "øy".

"Øya" består av en stol, en meditasjonspute, en madrass, et teppe og en pute. Sammen med rundt 20 andre og åndelig lærer John David tilbrakte jeg hele helgen med bind for øynene i meditasjon alene på "øya" min, uten mobiltelefon, bok, musikk eller andre distraksjoner. Det var en intensiv reise for meg selv som jeg kan anbefale alle på det varmeste. I tillegg til den energiske støtten fra gruppen og læreren, var det et kjærlig team med hjelpere som var der hele døgnet, jevnlig brakte oss mat og drikke og også fulgte oss på vei til toalettet, slik at vi alltid kunne ha på oss bind for øynene, noe som var til stor hjelp for meditasjon.

Jeg hadde store forventninger til helgen og ble derfor i utgangspunktet ganske skuffet da det dukket opp en enorm tankestorm de første timene. Etter en stund følte jeg meg virkelig utslitt. Så ble tankestrømmen sakte svakere, noen hull dukket opp og jeg kunne se individuelle tanker gjenta seg jevnt og trutt. Noen kom igjen og igjen og jeg skjønte at disse tankene var grunnlaget for visse atferdsmønstre hos meg... så oppsto følelser, også forskjellige fysiske sansninger, til og med smerte og minner... Utrolig hva som kan foregå innvendig uten ytre stimuli!

Etter en stund spredte en dyp stillhet seg sakte og så ut til å bli sterkere og sterkere. Etter en stund spredte en dyp stillhet seg sakte og så ut til å bli sterkere og sterkere. Og i denne dype stillheten, veldig gradvis og forsiktig, utvidet en følelse av kjærlighet seg, øm og søt. Det var også en følelse av fred og glede, av en helt spesiell kvalitet som jeg aldri hadde opplevd før…. Jeg mistet all følelse av tid... Et sterkt minne er øyeblikket jeg tok av meg bind for øynene på slutten. Jeg ble veldig dypt rørt og så stille og fornøyd at jeg ikke en gang ville snakke.

Alles opplevelser og reise denne helgen var veldig individuelle og unike, men på slutten hadde alle ankommet i en dyp stillhet. Alles opplevelser og reise denne helgen var veldig individuelle og unike, men på slutten hadde alle ankommet i en dyp stillhet. For meg var denne helgen på min egen lille «øy» som en stor, kjærlig bølge som trakk meg dypt inn i meg selv. Det var en flott mulighet til å bli mer ærlig og dypere kjent med meg selv og til å bedre forstå hvordan sinnet og kroppen fungerer.

Jeg lærte førstehånds at tanker, følelser, fysiske sensasjoner og til og med smerte kommer og går og er midlertidige. Det er noe annet inni meg som er stille hele tiden og helt upåvirket av det hele – fullt av fred, kjærlighet og glede. Dette "noe" virker ofte ganske lite og sårbart og forsvinner ganske ofte i min travle hverdag, slik at jeg mister kontakten med det og nesten ikke føler meg knyttet til det.

Jeg visste dette før, men denne direkte erfaringen utdypet den kunnskapen. Bevisstheten min er nå klarere og lengselen er sterkere etter ikke å miste kontakten med dette fantastiske, fantastiske noe som faktisk definerer meg. Dette dype og intime møtet med meg selv denne helgen på Vipassana Island etterlot en stor takknemlighet og et fornøyd smil om munnen som jeg fortsatt føler i meg.

Anna Moore, juni 2019